Ungdomsselskaper Anno 1969

Ungdomsselskaper Anno 1969
Et lite glass sherry før den Argentinske gryteretten serveres.

Unge mennesker lever i sin egen verden. I sine egne klikker samles de og stenger kanskje helst de voksne ute. I alle tider har ungdommen satt et skille mellom seg og foreldregenerasjonen, som de betrakter som «eldre» mennesker ute av stand til å forstå dem og deres problemer eller å huske hvordan det var å være ung.

Men vi husker det. Vi prøver å forklare at det slett ikke er så ubegripelig lenge siden vi selv var unge, at vi husker og vet hvordan det var, ja at vi i virkeligheten betrakter oss som unge enda i dag. Vi har ikke glemt årene med himmelstormende forelskelser, fortvilet trass, deilige lyse dager – og bunnløst mørke – alt preget av det som vi nå kan se tilbake på som bagateller, men som en gang var “livsviktig”. Vi husker avhengighetsforholdet til vennene i klikken og til den som for øyeblikket var gjenstand for vår nesegruse beundring.

De tror oss kanskje ikke, våre unge, når vi prøver å forklare at vi forstår, husker og vet hvordan det var. Men vi kan iallfall gjøre meget for å vise vår samarbeidsvilje. Ingen foreldre liker at deres barn står og henger på gatehjørnene i sene kveldstimer, og de unge selv liker det vel heller ikke så ubetinget. Men.de gir jo selv grunnen:  Vi har ingen steder å være, sier de.

Her er det vi kan hjelpe ved å la vår sønn eller datter få invitere klikken hjem. Selskapeligheten kan være enkel nok. Unge mennesker har ikke så store krav i den retning. Det viktigste er å få være sammen.

Løsningen på problemet med å få være sammen og å ha et sted å være, fant vi enkelt og greit i vår egen klikk den gang vi selv var unge. Hver lørdagskveld var vi samlet til selskap. Turen til å ha det gikk på omgang fra den ene til den andre, og tiden mellom hver gang en selv skulle til pers, var så lang at det aldri ble noen belastning for foreldrene. Nå som den gang er det vel minst seks-åtte unge i en klikk, og slike “omgangs-selskaper” skulle med hell kunne avvikles også i dag.

Selskapsformen

Selskapsformen i ungdomssammenkomster kan man variere som man vil – og som de unge selv ønsker. Det kan være det enkleste lag med pølser og cola, en spleisefest hvor pikene står for smørbrødene mens guttene tar med mineralvann, eller en riktig fest med stor oppdekning, kanskje en anledning som skal feires.

Hva det enn er, vet vi at det de unge ønsker, er et sted å komme der de kan få være seg selv hvor de kan spille sine plater og danse, og der vi “eldre” ikke bør blande oss for meget inn og også må tåle en mer høyrøstet omgangsform enn den vi selv har. Vi må akseptere de unge og la dem føle det.

Det er ikke alltid lett å være til stede uten å “synes”, men det er ofte det de ønsker. Samtidig vil vi heller ikke gjerne overlate vårt hjem til en flokk livsglade ungdommer. Vi liker ikke følelsen av å bli “jaget ut av vårt eget hjem”, eller gå i angst for at noe galt kan skje.

Glemmer de sigaretten under dansen? tenker vi engstelig. Brenner de merker i bord, eller hull i stolene? Ødelegger de det fine gulvet vårt? Forstyrrer de naboene, så vi selv får ubehageligheter etterpå?

Det er vel alle disse tanker, og følelsen av å være “uønsket” som gjør at mange foreldre kvier seg for å invitere unge til sitt hjem. Men her bør vi kunne komme frem til et kompromiss med våre barn.

– Du får gjerne be dine venner hjem, sier vi. – Men vi vil få lov til å være her og hilse på dem når de kommer. Og pent og høflig kan vi
vel uten å bli misforstått forklare at vi er redde for vårt nyslipte gulv, eller for stolene som har fått nytt trekk?

Resten av kvelden får vi heller finne oss i stort sett å være henvist til et annet sted enn akkurat stuen der de unge samler seg og vil danse. Vi må også regne med at noe av det vi  har glemt fra vår ungdomstid var hvor høylytt unge mennesker gir uttrykk for sin livsglede.

Gryteretter, brød og øl passer godt til slike sammenkomster.

Argentinsk Gryterett

6 porsjoner

Ingredienser
3/4 kg renskåret oksekjøtt
1/4 kg røket skinke
2 ss smør

Marinade:
1/4 I vin
1/4 ts revet muskatnøtt
1/4 ts pepper
1/2 ts hel nellik
1 ss olje

2 gulrøtter
1 løk
1 hel purre
1/4 boks grønne erter

3 ss smør
100 g ris
4 ss tomatpuré
4 ss fløte

Fremgangsmåte

[1] Bland sammen ingrediensene til marinaden. Legg oksekjøttet i et fat, hell marinaden over, la det ligge i ca. 2 timer, snu kjøttet med inn i mellom.  Ta kjøttet opp, tørk det ekstra godt og del det  litt store terninger. Del skinken på samme måte. Brun alt i 2 ss smør i stekepannen.

[2] Grønnsakene gjøres rene og skjæres i skiver. Smøret brunes svakt i gryten, og grønnsakene vendes i smøret, likeså risen. Legg det brunede kjøttet i gryten og hell marinaden over. Tilsett vann så det måler ca. 6 dl.

[3] La dette surre over svak varme ca. 1 time, tilsett tomatpuréen og fløten det siste kvarter.

[4] Serveres rykende varm med kuvertbrød til.

Øl passer utmerket til gryteretter som dette.

Vi dekker på kjøkkenet

Ungdomsselskaper Anno 1969
Suppe, brød og øl servert på kjøkkenet

En fargeglad duk har vi lagt over hele kjøkkenbenken. Her har vi satt frem tallerkener, servietter og spisebestikk. Vi har slukket den skarpe taklampen og tent tykke, levende lys som gir en varm belysning, og som sammen med de sterke fargene i duken på benken og bordet gir kjøkkenet en egen kro-stemning. Suppe, brød og øl passer godt til slike oppdekninger.

Kesakeito, Finsk Grønnsaksuppe

Ingredienser
2 gulrøtter
2 poteter
1 dl rensede sukkererter
1 blomkålhode
2 ss hakket frisk spinat
1 I vann
2 ts salt
2 ss hvetemel
2 dl fløte
2 dl melk
1 ss smør
2 ss finhakket persille

Fremgangsmåte

[1] Gulrøtter og poteter skjæres i terninger, blomkålen deles i små buketter. Legg grønnsakene i gryten og hell kokende saltet vann over, la dem koke så vidt møre.

[2] Rør melet ut i fløten og pisk dette ned i suppen. La det få et oppkok, tilsett melken og smøret og varm det hele igjennom. Strø hakket persille over suppen straks før den serveres.